Herlig seilas mot Auckland

Baywater Marina, North
Shore City , Auckland

Auckland skyline...

Whangarei, New Zealand
New Zealand kan skilte med mange gode og vakre ankerplasser. Var det ikke for et kraftig lavtrykk med meldt vind opp mot 45 knop, hadde vi besøkt flere ankerplasser på vei sørover.
Whangarei, som betyr trygg havn, er en sikker havn 15nm opp elven. Riktignok bel ikke vinden så sterk som meldt, men byen er uansett verdt et besøk. Andre seilere som er underveis mot New Zealand puster lettet ut og kan igjen sette baugen sydover, etter diverse taktikker for å unngå stormsenteret.
Vi hadde en interessant seilas opp den grunne elven til Town Basin i Whangarei. Ekkoloddet viste 2m på det minste. Da har ikke Empire mye klaring under kjølen.. Den siste delen av elven er som en autostrada for seilere. Seilbåter i alle størrelser ligger fortøyd langs elven og i krybber på land. En stor del av industrien er rettet mot båteiere.
Vel oppe i Town Basin kunne vi konstantere at den "norske flåten" igjen er samlet. På rad og rekke ligger Menja, Xanadu, Villvind, Vagabond Virgin, Valkyrien og Empire.

Opua, New Zealand
Vår første uke på et nytt kontinent har gått fort. Opua har vist seg fra en liten varmere side enn da vi ankom en regnfull morgen.
I løpet av uken har stadig flere båter ankommet fra Tonga og Fiji, og vi har hatt hendene fulle med å ønske alle velkommen. Da Villvind ankom med sine glade musikanter var det duket for glade gjensyn.
I går var vi på lørdasseilas sammen med resten av flåten i Opua for å se på senkingen av et 113m langt krigsskip. Skipet ble senket på 25 meter og er tenkt som dykkermål og fremtidig hjem for fisken i Deep Water Cowe.
Nå er det norske Valkyrien vi venter på, en Leisure 22 med Øystein og Vidar ombord. I går ble det meldt at de befant seg 115nm fra Opua, tom for bensin og vindstille... Vi krysser fingrene for at de skal få et lite vindpust som kan føre dem i havn. Sist de gikk tom for bensin og havnet i vindstilla på vei mot Galapagos, ble de møtt av danske Margarita som tok Valkyrien på slep til ankerplassen.

Opua, New Zealand
...og fisken var en Albacore på 11 kg.
Etter 10 dagers seilas og 1310nm ankom vi Opua i grålysningen 28.oktober. Etter en effektiv og hyggelig innsjekk ligger vi nå i Opua Marina.
Bjørnar har gått fra å være bryggeseiler til å bli en ekte havseiler. Han har bestått med glans.
I New Zealand er det vår og fremdeles kjølig. Vi synes det er fryktelig kaldt i dette velorganiserte landet. Av norske Xanadu og danske Margarita fikk vi en varm velkomst.
Bjørnar setter snart kursen hjemover igjen mens Empire skal tilbringe orkansesongen i New Zealand. Hvor og hva vi gjør i denne tiden vet vi ikke enda. Trolig blir det en blanding av seiling, innlands reising og litt betalt arbeid.
DAG 6
24.oktober kl 0800 UTC +13 Pos 28'55S 178'00Ø
utseilt dist fra Tonga 789nm - dist til Opua 420nm
De siste dagene har havet vært tilnærmet speilblankt. Vinden har til tider uteblitt helt. Vanntemperaturen har falt med 10 grader siden vi forlot Tonga. Det er t-skjorte temperatur om dagen, men til natten har vi funnet frem dynene igjen.
Nord for oss ligger deler av den "norske flåten" som også er på vei mot New Zealand. På SSB radioen i dag snakket vi med både Villvind, Vagabond Virgin og Menja, som alle nyter godt av mer vind noen 100nm nord for oss.
Kapteinen er i ferd med å hale inn dagens fiskefansgst. Det er ennå uvisst hva og hvor stor...
DAG 4
22.oktober kl 0800 UTC+13 Pos 24'49S 179'44Ø
utseilt fra Tonga 529nm - dist til Opua 650nm
Empire seiler nå på den østlige halvkule. I går kveld krysset vi datolinjen like vest for Minerva Reef. Vi valgte å utnytte den fine vinden, så det ble ingen ankring på Minerva.
De to første døgnene fra Neiafu ga oss fin medvind. Høytrykket lenger sør ga så sydlig vind, før vinden nå har dreiet over mot østsørøst.
Gårdagen innbrakte en Dolphin/Dorado på 12 kg, så middagene holder høy standard. Også vårt nylig påmønstrede mannskap Bjørnar koser seg. Sjøsyken har han klart å holde på avstand...

Neiafu - Vava´u - Tonga
Den siste uken har endelig Tonga vist seg fra solskinnsiden. Skjærgården på Vava´u er flott og det kryr av vakre, spennende og godt beskyttede ankerplasser. Det er fremdeles mye seilbåter i området, selv om mange har seilt mot Fiji og New Zealand for orkansesongen. I løpet av morgendagen regner også vi med å sette kursen sørover, muligens blir det et stopp på Minerva Reef. Bjørnar har mønstret omord for 8. gang og skal seile med oss de 1200nm til New Zealand. Det vil bli hans lengste seilas så langt.
Vi regner med å bruke ca 10 dager og vil forsøke å oppdatere forsiden underveis.

Neiafu - Vava´u - Tonga
10 herlige dager på Suwarrow. Vi skulle gjerne blitt lenger på denne fantastiske atollen blant Cook Islands. Den eneste negative siden ved langseilerlivet er at man oftest må videre...
Seilasen de 800 nm til Vava´u ble en rask 4 1/2 døgns etappe med tildels mye vind og fisken bet på kroken før lunsj annenhver dag. Til tider var det en fuktig seilas, enkelte ganger med regn flere timer i strekk.
Da vi lå ved tollbrygga kom den norkse båten Villvind bortom med ferske kanelboller og middagsinnvitasjon til bursdagsselskap. Sverre Erik i den norske båten Vagabond Virgin fyllte år og det ble en minnerik kveld.
Vi har nå innhentet den norske langtur-"flåten" som gikk gjennom Panamakanelen tidligere i år. Det skal være 12 norske båter i området.
Vava'u er den nest nordligste øygruppen i Tonga, og er populær blant seilere, spesielt nå når orkan-sesongen nærmer seg.Vaua´u har en rik skjærgård med mange gode ankerplasser som vi gleder oss til å utforske.

Suwarrow - Cook Islands
Suwarrow er en de nordlige Cook øyene. Hvert år seiler ca 100 båter innom denne vakre og fredlige atollen.
I 50 årene bodde Tom Neale alene på Suwarrow over en periode på seks år. Han har satt atollen på kartet via sin bok "An Island to Myself" - selv om han ikke er den enste som har bodd på øya.
I dag er det familien Samuela som bor på her. John og Veronica tilbringer halve året på Suwarrow sammen med de fire barna sine. Vi kunne ikke ha møtt hyggeligere og mer gjestfrie "park voktere".
Atollen er omkranset av 25 små motuer/øyer og i lagunen er det krystallklart vann. Det ligger 15 andre langturbåter her. Vi tilbringer dagene med å snorkle og fiske. Om kvelden samles vi på stranden for felles grilling og "pot lock". Familien Samuela er også med, mens barna leker i vannkanten sitter de "voksne" rundt bålet og nyter solnedgangen.

Opunohu Bay , Moorea - Selskapsøyene
Etter en natt ved bryggen i Papeete city hadde vi fått nok bil og bystøy. Vi seilte noen få nautisk innenfor det beskyttende revet til Marina Taina. Der er det gangavstand til stor matbutikk med godt utvalg. Mange båter på lang seiltur ligger for anker og ved bryggene.
Vannet innenfor revet er krystallklart. Å stikke hodet under vann er som å svømme i et fargerikt akvarium.
Fra Tahiti krysset vi Månesjøen på vei til naboøya Moorea. Ved munningen av fjorden Opunoha fant vi en flott ankringsplass innenfor revet. Fjelltoppene på frodige Moorea innbyr til gåturer for utrente seiler ben, med etterfølgende avkjølende bad i det blåturkise vannet.
I begynnelsen av uken seiler vi videre mot Cook øyene og Tonga. Da blir det igjen en måned før vi er på vanlig mail.

"STORBYEN" PAPEETE, Fransk Polynesia
Mange rare lukter møtte oss da vi kom innenfor revkanten i ettermiddag. Det begynner å bli en stund siden sist vi var i en stor by.
Atollen Kauehi er prototypen på en Stillehavs atoll. Perler dyrkes i stor skala, og en og annen perle fant nok veien ombord. Da vi forlot Kauehi var planen å ankre på atollen Taou innen Papeete. Underveis ble planen endret til seilas direkte mot Tahiti.
Den svenske båten Don Quijote forlot Kauehi samtidig med oss. Underveis har vi hatt fiskekonkurranse, og det kan se ut til at Don Quijote går av med seieren. Hun har ikke kommet til Papeete enda, men rapporter om fisk er mottatt. Vi har ingen fisk ombord etter vår seilas...
Underveis har Empire logget mellom 7 og 8 knop med vinden tvers. En herlig seilas - endelig noe annet enn platt lens...
Underveis siste natten mot Papeete har vi hørt gjentatte Tsunami-varsler på VHF radioen, etter at et kraftig jordskjelv rystet Peru. En eventuell bølge ville ha truffet Tahiti på morgenen i dag, men såvidt vi har klart å bringe på det rene ble Tsunamivarselet kansellert. Ingen bølge nådde disse farvann.

FOR ANKER I KAUEHI ATOLL, Fransk P.Etter noen dagers ankring i en nydelig bukt på øya Tahuata, nabo-øya til Hiva Oa, satte vi kurs for Tuamoto arkipelagoet. Etter 4 døgns herlig seilas med vinden aktenom tvers, kunne vi kaste anker innenfor det beskyttende revet.
Krystallklart vann og rikt marint liv møter oss også her, når vi stikker nesen under vann - noe vi gjør rett som det er, ettersom temperaturen i luften ligger godt over 30ºC.
Vi var nok litt spente da vi seilte inn gjennom åpningen i revet, ettersom dette er vårt første besøk på en atoll. Vindretningen var perfekt, så vi kunne seile både gjennom åpningen i revet, og til ankerplassen lenger nord i atollen. Litt senere ankom også den amerikanske båten Bahati, som vi hadde innen synsvidde det siste døgnet før vi ankom atollen.
To tyske (hvorav en Bavaria 37) og en nederlandsk båt, ligger også for anker her.
Vi regner med å bli her noen dager, innen vi setter kursen mot ytterligere èn atoll. Deretter går ferden mot Tahiti, der vi kan fylleopp med ferskt grøntfor og igjen koble oss opp mot e-mail og internett. Det begynner å bli en stund siden sist vi hadde mulighet til noen av delene...

FOR ANKER I TAHAUKU BUKT, ATUONA
3050nm over grunn
2595nm i vannet
20 døgn
9 fisk halt ombord av 25 som bet på kroken.
0 nedbør
sol fra skyfri himmel
29 grader i vannet
Vi er vel fremme i Fransk Polynesia. Empire er ankret i en lun bukt på øya Hiva Oa, i øygruppen Marquesas. En fantastisk seilas som gjerne kunne ha vart lengre. Planen er å sjekke inn til Fransk Polynesia her, men slikt er tydeligvis ikke så nøye, så vi får se. Det er ikke hver dag myndighetene orker å løfte stempelet... Nabobåten har forsøkt å sjekke inn 3 dager på rad, uten hell...
Mandag seiler vi uansett til naboøya Tahuata. Det skal være en flott og frodig badeøy. Deretter står et par atoller i øygruppen Tuamotu på programmet, før vi ankommer Papeete og Tahiti (fortsatt Fransk Polynesia).

En nattlig blindpassasjer holdt
oss med selskap de siste
nettene mot Galapagos.
Fuglen lignet på "Bluefooted
Bobby", med unntak av at
føttene ikke var fullt så blå som
på originalen.

INKAKULTUR & PERU
Vi er tilbake i båten etter en fantastisk tur i Peru.
De siste 10 dagene har vi vært reisende på land, med Macchupichu og Titicacasjøen som de store målene.
Vi reiste med buss fra Antofagasta via Arica (Chile), Tacna (Peru) og Ariquipe til Inkahovedstaden Cusco. Byen har mange severdigheter å by på fra Inkatiden. Spesielt interessant var det nok for Heidi, som jo er arkitekt.
Fra Cusco tok vi tog til Aqua Caliente og Macchupichu. En spesiell togtur, der toget kjører frem og rygger i sikk-sakk - det er så bratt at sporet ikke kan legges i store svinger...
Macchupichu er stort. Det er mektig å se hva Inka-indianerne bygget og hvordan de levde for ca 600 år siden. Byen ble først gjenoppdaget i 1911 og er den største turist attraksjonenn i Peru.
Tilbake i Cusco satte vi kursen mot Puno og Titicacasjøen, men måtte dagen etter reise ned i lavlandet. Om Peder hadde høydesyke eller om syptomene skyldtes bakerier vet vi ikke, men vi fant det best å returnere.
Tilbake i Antogagasta har Lennart fra den svenske båten Cabo de Hornos kommet på besøk, samtidig gjør oss klare for seilasen mot Galapagos.

På marked i Pisac, en liten
landsby i nærheten av Cusco.

SÅ KOM SOMMEREN -
Det ble en fin seilas også fra Higuerillas til Antogagasta - riktignok fattig både på fisk og vind. En stund så det ut til at vi hadde litt lite diesel ombord...
Luft-temperaturen er her en helt annen enn lenger syd, selv om det første manageren på Club de Yates de Antofagasta sa, var at "dette er ikke normalt". Da vi la til var det skyet og "kjølig" med 17 grader i luften... I Antofagasta er det visstnok "alltid" sol og varmt.
Sjøløvene sloss om plassen på moloen 5 meter fra båten, der også pelikanene koser seg. Lyden av sjøløvene, som er en blanding av kraftig rap, snorking og hosting er ganske spesiell - eller morsom.
Antofagasta er Chiles nest største by. Det sies om Chile at "alle" bor i Santiago, hovedstaden med omkring 6 millioner innbyggere. Det er kun 280.000 innbyggere her, så det er nok noe i det...
Matros Peder har kommet godt inn i vaktrutinene ombord, og har full forståelse for at både Styrmannen og Kapteinen må "jobbe" om natten når Skipet er underveis. Bare han får lov til å legge seg når klokken har blitt åtte.

Også underveis mellom
Higuerillas og Antofagosta var
fiskelykken dårlig. Et og annet
landet riktignok av seg selv på
dekk...!

5 GRADER VARMERE I HAVET
Omsider klarte vi å rive oss løs fra Club de Yates Valdivia og selve byen. Vårt opphold ble lengre enn tenkt på grunn av vær og vind, men byen og Yachtklubben og menneskene der ble et veldig hyggelig bekjentskap. Valdiva er en by vi kunne tenkt oss å blitt enda bedre kjent med.
Litt over tre døgns seilas og 480 nm utseilt under god sønnavind bragte oss til Higuerillas, Valparaiso. Peder har funnet igjen sjøbeina sine, og er klar for nye opplevelser. Han skal være med til New Zealand.
Etter at Irene, Eivind's mor åpnet kofferten da hun ankom sammen med Peder, har Empire nå fått orden på det meste der vi hadde behov for deler. Bare kartplotteren/radaren tar fortsatt inn vann... Empire skulle derved være klar for nye lange etapper.
I Club de Yates Higuerillas fikk Eivind raskt stillet sin regatta iver som mannskap ombord på en lokal J-24 under lørdagsregattaen. Søndag var Peder på "havet" i Optimist sammen med lokale barn. Litt skummelt, men mest morro...

Peder matros

Mi nombre Peder - sinco anos !

FUNDO CHACAIPULL
Vi hentet våre nye mannskap i Santiago med bil. Veistandaren i Chile er heldigvis god. De 850km hver vei gikk raskt unna. Underveis passerte vi enorme vin og fruktmarker og i det fjerne skimtet vi Andesfjellene.
Det ble rene julaften da vi var tilbake i Empire. Med TAM flyselskap er det lov å ha med 46 kilo bagasje pr person - og det ble godt utnyttet. Roret er nå på plass med nytt nedre rorlager sammen med mye annet som også har kommet i orden...
De siste dagene har vi vært cowboyer på farmen til Maggy og Ian Staples, Fundo Chacaipull. Her er det både kuer, ponnier (i full størrelse) og honningproduksjon. Maggy og Ian er tidligere langturseilere, og har blandt annet skrevet den ene av guidebøkene vi har benyttet under vår Patagonia-seilas. Et veldig trivelig opphold hos et meget sjarmerende og hyggelig vertskap.

Peder matros har mønstret på
og intatt sin faste utkikspost i
baugen.

HAVNEN STENGT...
Pga gårsdagens forsinkelse har vi bestemt oss for å vente på Peder her i Valdivia...

Om Valdivia er aldri så hyggelig - har ikke været vært på vår side den siste uken. Vi har sjekket gribfiler og værmelding hver dag i håp om at det kraftige lavtrykket snart ville flytte sørover.
I dag var både vi og båten endelig klare for å seile videre. Værmeldingen ser bra ut - vind fra sørvest og lite sjø. Det eneste som manglet var en ny zarpe, seil-tillatelse, fra armadaen i Chile. Det skulle vise seg å by på problemer... Armadaen var ikke enig med Kapteinen i at været var ok å seile i. De har "stengt" havnen og Bahia Corral for både små og store skip. De vil ikke gi oss ny zarpe i dag.
I Chile hjelper det heller ikke å argumentere med at man er Kaptein og ansvarlig for egen båt og mannskap...

PingPong mester Heidi,
Kapteinen ligger nå i hardtrening
for en revansj.

TOLLPAPIRER I BOKS

Ny midlertidig importtilatelse for Empire landet ombord igår, og nye 90 dagers visum ordnet vi selv i påske-"ferien". Nå venter vi bare på at det kraftige lavtrykket som ligger utenfor kysten skal bli borte, slik at vi kan få en fin seilas nordover mot Valparaiso.
Club de Yates Valdivia er veldig trivelig. I tillegg til hyggelige mennesker på yachtklubben, ligger også andre langtur-seilere her. 2 canadiske og en sveitsisk båt på vei sydover er blant dem. Erfaringer fra deres og vår ferd hit deles gladelig, så alle får forberedt sin videre ferd.
Vi setter vår lit til at været endrer seg i vår favør, så vi kan møte vårt besøk i Valparaiso i tide. Vi gleder oss til besøk, og Peder mønstrer på som matros...

Sjøløve venter på lunsj utenfor
fiskemarkedet i Valdivia.

GOD PÅSKE

Vi hadde en fin seilas i solskinn og god vind fra Puerto Montt til Valdiva. En "nedtur" riktignok, da autopiloten tok kvelden. Eivind fikk ikke liv i den etter et forsøk på en liten nødreparasjon med loddebolten, heller...
Valdivia er en koselig liten by med hyggelige og hjelpsomme mennesker. Fiskemarkedet ved elven er absolutt verdt et besøk. Fiske-sloen går rett i elven, der en koloni med velfødde sjøløver venter på godsakene. Effektivt renoverings-system...
Vårt visum går ut om kort tid. Istedenfor å betale 100$ pr. person for å fornye det, tar vi en liten busstur over grensen til Bariloche i Argentina. En liten "påskeferie", før vi seiler til Valparaisio og Vina del Mar. Der gleder vi oss til å få besøk.

Endelig - været vi lenge har drømt om.

VALDIVIA - neste stopp...

Det har vært deilig med strøm, vann, andre mennesker og marinaliv, etter 2 måneder i ingenmannsland. Nå gleder vi oss allikevel til å seile videre.
Planen var å forlate Puerto Montt tirsdag. Nå som vi er i siviliserte strøk, er dog byråkratiet større. Det tar minst 2 dager å få en zarpe, må vite. Vi skal jo ut i åpent kystfarvann... Selvfølgelig bare formaliteter, men vi avventer til de riktige stemplene er på riktig plass. Onsdag eller torsdag er vi trolig underveis.
Empire har fått fylt opp grunnbeholdningen av hermetikk og annen langtidsholdbar føde. Mer skal bunkres før vi setter kursen nordvestover, men det gjør vi lenger nord. Det er enda en god stund til vi forlater kontinentet...

Empire - skinnende ren og
blankpolert, nesten som ny

GRATULERER MED DAGEN, PEDER!
Nå har du blitt 5 år og er STOOOR gutt !!

Etter en uke med vasking og polering, både innvendig og utvendig, er Empire igjen skinnende blank og ren - nesten som ny. Det er ett år siden siste vårpuss i Trinidad, så det var absolutt tiltrengt. 9428nm utseilt siden den gang...
Vi har vekket til live muskler som i lengre tid har ligget i dvale. Det er helt klart at kroppen har hatt godt av en arbeidssjau.
I begynnelsen av neste uke seiler vi nordover mot Valdivia. Først skal det bunkres både diesel og mat, og kanskje skal vi se litt av Puerto Montt også.
Yaghan, den svenske båten med Helené og Arne ombord, har ligget noen uker i Puerto Montt. I dag kastet de loss med kurs vestover, først mot Robinson Crusoe øyene. Mest sannsynlig møtes vi igjen i New Zealand.

Empire - at det var nødvendig
med en hovedrengjøring er ikke
vanskelig å se...

MARINA del SUR
Vi er tilbake i sivilisasjonen etter å ha seilt en distanse fra Puerto Williams, som tilsvarer distansen fra svenskegrensen via Oslo rundt kysten til Grense Jacobs Elv. Sjarmøretappen fra øya Mechuque til Puerto Montt ble unnagjort igår i tilnærmet havblikk.
Vi har hatt 8 uker med flotte naturopplevelser i den chilenske delen av Patagonia. Alt fra storm til havblikk har stått på menyen, og temperaturene har variert fra sommer til nesten vinter. Mange av etappene har gått unna som motorseilas, men vi har også opplevd mye fin seiling. Spinnakerseilas i Beaglekanalen var et av høydepunktene.
Nå gleder vi oss til å møte andre mennesker, til å dusje i varmt ferskvann og til å spise noe annet enn boksemat. I tillegg skal vi gjøre unna påkrevd vedlikehold, før vi seiler videre. Ett år har gått siden Empire sist fikk en skikkelig "vårpuss", så vi har nok å henge fingrene i.
Matlagrene ombord må også etterfylles, ettersom Patagoniaseilasen har tæret godt på hermetikk-reservene. Kanskje får vi også tid til å leke litt turister i Puerto Montt, innen vi seiler videre.

Empire i Kanal Moraleda

GRATULERER
MED DAGEN
23.mars,
I morgen er
du
5 år
PEDER !

KANAL MORALEDA, ISLA CUPTANA
Flere dager med sol etter hverandre - vi kan knapt huske sist. Det er også merkbart på temperaturen generelt, at vi har seilt lengre nordover, nærmere sol og varme. Vi krysset Golfo de Penas i en god SV vind. Flott seilas utom Stillehavet og inn Bahia Darwin, tilbake
til den "trygge" skjærgården.
I Puerto Aguirre, en liten fiskelandsby med 1200 innbyggere, hadde vi tenkt å fylle diesel. Etter nye beregninger har Kapteinen funnet ut av vi klarer oss de siste 250nm til Puerto Montt, med det vi har ombord. Derimot fylte vi opp med friske tomater, gulrøtter og avocado. Ferskvare beholdningen ombord var blitt ganske slunken etter 6 uker i "ingenmannsland". Det går mye i "tinn"... - som med litt oppfinnsomhet kan bli ganske utsøkte måltider. Det blir ikke servert kald cornbeef rett fra boks ombord i dette skipet!
I dag er det igjen regnvær og stilleligge. Styrmannen har "bakedag" med brød, kake og pizza på programmet. Kapteinen har "etter-utdannings"-dag, med finlesning av et par bruksanvisninger (ikke si det til noen) for å få finjustert noe av utstyret ombord.
Neste gang dere leser nytt fra Empire er vi sannsynligvis tilbake i sivilisasjonen.

100m line på rull kommer godt
med når vi fortøyer i Patagonia

NB! Vi har ikke anledning til å
sjekke mail de neste ukene,
men kan nåes på
satelitt tlf 0088 162 143 7797,
eller send oss tekstmelding til
satelitt telefonen fra
www.iridium.com

KANAL MESSIER, ISLA ZEALOUS
Så langt kan vi telle på en hånd de seilbåtene vi har møtt underveis nordover. Men desto flere delfiner, sjøløver, fugler og en og annen hval. Knott og Mygg har heldigvis minsket noe i antall de siste dagene.
Vi dropper anker i den ene bukten flottere enn den andre, og som oftest er det bare oss.
Isbreen Ventesqiero Pio XI gjorde inntrykk. Den er 3,5km bred og 50m høy i brefallet. Den brummet og kalvet store isblokker da vi var der. Det lignet litt på skummelt når vi duvet i bølgene etter isblokkene. Da vi passerte de mindre isbitene kunne vi tydelig høre at de knitret og spraket i vannet.
Puerto Eden er den største "byen" vi har sett på fem uker. Her bor hele 173 innbyggere og fergen kommer innom to ganger i uken. Ingen biler, ingen gater - en gangbro av tre fungerer som vei og binder stedet sammen. Her bor fiskere med sine familier, en masse hunder og en og annen høne. Selv om vi ikke har handlet på over fem uker har vi antagelig bedre utvalg ombord i Empire enn butikken i Puerto Eden.
Nå står Golfo de Penas for tur og ca 200nm med "havseilas" før vi igjen seiler inn i den beskyttende skjærgården ved Bahia Darwin.

Empire foran en av de største
isbreene i Patagonia.

NB! Vi har ikke anledning til å
sjekke mail de neste ukene,
men kan nåes på
satelitt tlf 0088 162 143 7797,
eller send oss tekstmelding til
satelitt telefonen fra
www.iridium.com

KANAL PITT
En ting er helt sikkert - naturen er fantastisk og vakker i de chilenske kanalene og fjordene. Når solen skinner og temperaturen kryper litt over de vanlige 10 gradene, glemmer vi fort alle de grå og regnfylte dagene.
Historisk kjente farvann som Beagle Kanalen og Magellan Stredet, og ikke fullt så kjente farvann som Paso del Mar, Kanal Smyth og Kanal Sarmiento er alle tilbakelagt.
De grå dagene har så langt vært i flertall. Mer plagsomt er allikevel det store antallet knott eller småfluer, som spiser oss opp straks vi nærmer oss land. Etter å ha ankret for kvelden, må vi skalke lukene, fyre myggspiraler og støvsuge de småfluene som fortsatt er ombord, før vi kan finne roen. Kapteinen har sikkert 50 kløende bitt på kroppen, og styrmannen like så...
Men, alt dette glemmer vi så fort solen titter frem og vi kan heise seil. Da nyter vi hverdagen og synes at vi er heldige som har anledning til å være akkurat her.

Nyfanget årgangsis på vei til
drinken...

BEAGLE KANALEN - Issbreenes aveny
Endelig har vi kastet loss fra sivilisert havn, og satt kurs for de chilenske fjordene.
Vi gleder oss til nomadeliv underveis, innenskjærs mot Puerto Montt og Stillehavet.
Samtidig er det trist å ta farvel med mange av våre seilervenner, som skal i andre
retninger. Kanskje møtes vi igjen på andre hav?
Etter å ha fyllt opp båten til bristepuntet med mat og drikke i Ushuaia, kom vi oss
lørdag underveis. Vi regner med 6 - 8 ukers (stort sett) dagseiling, innen vi igjen
legger til ved en brygge.
De første dagene har værgudene vært på vår side. Vi har kunnet heise seil og nyte
medvindsseiling i Beagle kanalen. Mandag kunne vi til og med lufte spinnakeren
noen timer.
Naturen i Beagle kanalen er fantastisk og minner om de nordnorske fjordene. I
ettermiddag ankret vi langt inne i Seno Pia, en av fjordene med isbre i enden.
Isbreene "brummer" av og til, men hittil har vi ikke vært vitne til en bre som kalver -
kanskje heldigvis...

MICALVI YACHT CLUB, Puerto Williams - Chile
Kapp Horn ser ut som en helt vanlig klippe. Det føles allikevel spesielt å runde den berømte og beryktede klippen for egen kjøl. Vi har seilt rundt Kapp Horn både fra øst og vest, i Atlanterhavet og i Stillehavet. Heidi har vært i land på Kapp Horn, mens Kapteinen passet båten og tok seg en dukkert i det kalde vannet. Å tisse i motvind har vi ennå ikke forsøkt...
Det sies at man aldri skal kaste loss på en fredag, at vi ikke lærer... Da vi seilte fra Ushuaia mot Puerto Williams for en liten uke siden oppdaget vi at arbeidet vi hadde gjort med roret ikke er godt nok. Det er fremdeles slark, under stor belastning kan det gi tretthetsbrudd, i enten rorlagere, lagerhus eller rorstamme. Det ønsker vi ikke å utsette oss for i Sørishavet. Det blir mao ingen tur til Antarktis i denne omgang. Vi seiler etterhvert nordover kysten av Chile for å utforske de mange fjordene der.

Cabo de Hornos
Kapp Horn